Søndag 23. mai

Nå har vi kommet til en ny fase av turen vår.  Fra å krysse Atlanteren, dra fra øy til øy, er vi nå på noe som føles som elvefart.  Intracoastal  Waterway,  ICW er et langsgående kanal og elvesystem av USAs sør og østkyst.  Vi ankom West Palm Beach og har fulgt ICW nordover.  Det går ikke så fort siden det er mange og båter og det er til tider veldig trangt.  Fra å ha en båt som har vært i normal til liten i størrelse, har vi nå en megabåt.  Vi er for høye og vi går for dypt!  Langs ICW’en er det mange broer. Noen åpner seg, og noen er faste.  De som åpner seg er greie, da er det bare å gi beskjed om at man kommer, og enten åpner de på forespørsel, eller så åpner de seg på gitte tidspunkter.  Utfordringen har vært de som er fixed.  De har en maks høyde på 64-65 fot.  Vår båt var over 65 fot, litt vanskelig å måle, for da må noen opp i masta.  Vi hadde tre delegasjoner i masten for å måle.  Vi målte over 68 fot.  Så heiste vi Øyvind opp slik at han kunne snu antennen.  Men for å være sikre, så måtte han opp igjen og tok ned windexen.  Vi måler nå ca. 63,5 fot.  Det var ganske så nervepirrende første broen vi prøvde.  Folk omkrink indikerte at det ikke var så mye å gå på, men vi gikk gjennom.  Neste problem er dybden.  Båten går 2,25-2,30 m dypt.  Veldig mange steder er det veeeldig grunt.  Vi har enda ikke gått nedi, men det kommer sikkert.  Vi må følge nøye med på høyvann og lavvann.  Ikke tid til å slappe av mer.  Ikke seil, og ikke autopilot.  Vi får se hvor lang tid det tar før vi vil utaskjærs igjen.  Neste stopp er Vero Beach, Florida.  Vi planlegger å være her i to netter før vi fortsetter. På tide med litt landkjenning for noen og en hver.